Praktisk øvelse i å stå imot vennepress

Kursopplegg: Venner & valg

Hele introduksjonen og opplegget kan lastes ned nederst i artikkelen.

Utstyr:

  • Situasjonslapper
  • Å håndtere vennepress-kort (Ikke nødvendige, men egner seg godt til utdeling.)

Gjennomføring

Først begynner øvelsen med å ha en innledning.

Her forteller man ungdommene om hva de skal gjøre, hvordan og hvorfor de skal gjøre det. Deretter fordeles ungdommene i par, situasjonslapper deles ut og øvelsen starter. Paret skifter på rollen som presser og forsvarer, og etter en stund kan en bytte situasjonslapper og/eller skifte parkamerat.

Innledning

Innledningen står en fritt til å gjøre til sin egen. Her er kjernebegrunnelse, som tar med viktige punkter:

Ingen bør gjøre noe som de ikke har lyst til å gjøre. Hvis en fremmed spør deg om for eksempel å stjele noe, er det lett å si nei. Når en venn spør deg om det samme, kan det være vanskeligere. Mange som «havner på kjøret» som unge er helt vanlige ungdom. De har gode karakterer, gode venner, god familie, men er ikke gode til å si nei. I ungdomstiden spesielt blir en utsatt for mange situasjoner hvor en blir utfordret på sine grenser. Derfor kan en slik øvelse som vi skal gjøre sammen være nyttig for å øve på å stå for sine meninger.

Deretter går en inn og forklarer stegene nedenfor, og deler ut eventuelle «Å håndtere vennepress-kort». For å gjøre det lettere for ungdommen å forstå øvelsen, kan det være en idé at ungdomslederen viser gjennom å gjøre det først.

Hvis en har tid kan en gjerne spørre noen spørsmål om noen har opplevd å bli utsatt for press til å gjøre noe de ikke vil.

stjerneskudd_A

Stegene

Prosessen ungdommene skal gjøre for å stå imot vennepress har tre steg:

  1. Stille motspørsmål
  2. Sett navn på problemet og fortell om konsekvensene
  3. Si vennens navn og foreslå noe bedre!

1. Stille motspørsmål

Å stille motspørsmål er en god måte å få kameraten på bedre tanker og å ta kontroll over samtalen. «Hvorfor det?», «Hvorfor gjør du det der?» «Hva er vitsen med det?» eller «Har du tenkt på hva det gjør med deg?» er eksempler på gode innledende motspørsmål.

Her kan det være aktuelt å stille flere motspørsmål etter hverandre. Dette glir gradvis over i steg to.

2. Sette navn på problemet og fortell om konsekvensene

Ofte kan det man blir presset på være noe som kan virke spennende der og da, men med liten tanke om de eventuelle konsekvensene. Ved å sette navn på disse så legger man presset over på den andre til å begrunne hvorfor dette er en god idé.

Eksempel på samtale hvor en blir presset til å være mer intim enn en selv vil: Presser: «Kom igjen, ikke vær så kjedelig da!»

Venn: «Kjedelig? Du er ikke akkurat morsom selv når du gjør noe jeg ikke vil være med på»

Presser: «Ja, men jeg vil jo bare kose litt»

Venn: «Men det er ikke du som bestemmer over hva jeg vil gjøre. Vi er to her. Hvorfor tenker du at det du vil er viktigere enn det jeg vil?»

PS: Det er viktig at du som ungdomsleder ikke kommer med alle mulige begrunnelser, men at ungdommene blir utfordret til å finne disse selv. Man kan gjerne snakke sammen etter øvelsen om eventuelle vanskeligheter og komme med forslag til flere konsekvenser. 

3. Si vennens navn og foreslå noe bedre

Ved å fortelle vennens navn så blir vennen stilt til ansvar for det han/henne foreslår. Når en så kommer med en alternativ løsning, vil dette virke som et bedre forslag siden det nåværende forslaget er under kritikk.

Eksempel fra å kjøpe alkohol: Venn: «Hvor mye koster det å få tak to six-packs da?»

Presser: «Vi skulle få det for bare 250».

Venn: «Nei, det vil jeg ikke. For det kan vi få nok til både kinobilletter og godteri. Vi skal ikke heller dra på kino da?».

Til slutt

  • Snakk gjerne sammen til slutt, om det var noe som var vanskelig å finne svar på. Så kan dere i fellesskap finne gode alternativer
  • Ta gjerne frem denne øvelsen ved en senere anledning når du har tid til overs.
  • Gå gjerne rundt og gi komplimenter på det de gjør (både for innlevelse og forsvar).