Åpent og trygt rom

Å skape et rom der ungdommene opplever at de er trygge nok til å være seg selv, krever bevisst arbeid over tid. Idealet er å få til så trygge rammer som en kan. Hvis en lykkes, og ungdommene våger å vise egen sårbarhet, kan en få gode samtaler om de store livsspørsmålene.

Et godt rom å være i

Hvilket rom man er i, og hvordan det ser ut, betyr mye for å få en god pedagogisk ramme for læring. Man lærer best i et ryddig og pent rom med en behagelig atmosfære. En enkel måte å skape en god ramme på, er å sette frem et bord med friske blomster og tente lys, og gjerne en oppslått Bibel.

Gi deltakerne hjelp til å være i rommet fysisk og mentalt. En kan gjerne innlede med å si noe om at nå er vi sammen her, og det vi har opplevd før i dag, prøver vi å legge litt vekk akkurat nå. Kjenn etter hvordan pusten din er, senk skuldrene, kjenn hvordan stolen kjennes å sitte på, hvordan føttene er plassert på gulvet. Slapp av, så godt du kan.  

Et åpent og trygt sted å være

Alle trenger trygghet for å trives. Barn og unge som av en eller annen grunn er særlig sårbare, trenger ekstra mye trygghet. Hvis de føler seg utrygge, kan de reagere med å skape uro.

Her er noen kjennetegn på et åpent og trygt rom:

  • Nulltoleranse for mobbing. Man bruker ikke ironi eller henger noen ut. Harselering skaper utrygghet.
  • Hver enkelts komfortsoner blir anerkjent og respektert.
    Man blir akseptert som den man er.
  • Faren for å bli krenket er redusert til et minimum.
  • Trygge voksne ledere, og ingen «mørke kroker» der de voksne ikke ser hva som foregår. Lederne er forutsigbare og til å stole på, og det er en atmosfære av tillit. Lederne fanger opp signaler og reaksjoner i gruppen og snakker om det.
  • Vi kan dele noe som er personlig, og vet hvor grensene går for det private.
  • Ungdommer er trygge nok til selv å utvide/utfordre sine egne grenser, uten at det går ut over andres grenser.
  • Utgangsdøren er alltid synlig og tilgjengelig. Lederen må ikke sperre for utgangsdøren. («Frie rømningsveier»)

Det som skjer i et trygt rom er ikke hemmelig, men ingen har rett til å dele videre hva andre har gjort og sagt uten at det er avtalt.   

Trygge rammer

Som leder står en alltid i fare for å krenke noen ubevisst. Det kan for eksempel være gjennom ubetenksomme kommentarer som påfører skam. Hvis du blir oppmerksom på det du har gjort, er det viktig å si unnskyld så alle hører det.

  • Når ungdom skal utfordres til å delta i aktiviteter, må man innlede med å sette noen trygge rammer:
  • Oppfordre til at det som blir sagt i løpet av aktiviteten, ikke blir fortalt videre til noen andre.
  • Si at hvis noen underveis opplever at noe blir ubehagelig, kan man sette seg ned og se på.
  • Formidle at det er helt vanlig å reagere på det som skjer i løpet av en aktivitet – og helt vanlig med ingen reaksjon. Fordi vi er ulike som mennesker. 
  • Oppfordre til at ingen forlater rommet mens aktiviteten pågår, fordi det kan skape utrygghet hos de andre.
  • Formidle at dersom noen i løpet av aktiviteten begynner å tenke på noe som en vil snakke med noen om, så si det til lederen etterpå, så kan en avtale en samtale på tomannshånd.

Hver aktivitet bør forklares grundig før den settes i gang. Si hva som er hensikten med aktiviteten, og forklar godt hvordan aktiviteten skal gjennomføres.